Kristina ble født 17.desember 2001 i Bergen.

Hun var en livsglad jente som gav mye glede og kjærlighet til sine omgivelser.

Natt til 14.september ble Kristina og hennes mamma, Helen Hjartåker, tatt i raset som rammet Hatlestad Terrasse i Bergen.

Helen og Kristina ble begge reddet ut av raset i live, men mammas liv stod ikke til å redde og hun døde søndag 18.september av skadene hun pådro seg.

Kristina ble liggende på Haukeland Sykehus der det oppstod uenighet mellom pårørende og helsevesen hvorvidt livsnødvendig behandling skulle fortsette.

Pappa til Kristina, Oddmund Hjartåker kjempet for henne ikke bare ut av kjærlighet, men også fordi han og andre, deriblant leger, hadde gjort observasjoner som reiste alvorlig tvil ved sykehusets observasjoner og vurdering.

Foto.: Fam. Hjartåker

Det endte med at pårørende ble truet med å ikke få være tilstede hos Kristina og at behandlingen uansett ville bli tatt fra henne. Kristina skulle dø tidligere hvis ikke far bøyde seg etter press fra ledelsen ved sykehuset. Truslene ble gitt en far i en ekstrem omsorgssituasjon, hvor far opplevde at Kristina var i sykehusets makt og derved er i en gissellignende situasjon.

Behandlingen av henne ville bli avsluttet straks dersom faren, Oddmund Hjartåker, fortsatte sin sak for retten eller i pressen, og uten at de pårørende fikk være tilstede.

Det hjerterå valget faren og de øvrige pårørende ble stilt overfor var om de skulle være tilstede da Kristina døde eller om hun måtte dø alene.

Kristina ble tatt fra oss 7.februar 2006

Oddmund Hjartåker har i dag omsorgen for Kristinas to yngre søsken, Mari Elise (3) og Eirik Kristoffer (1).

Familiens skjebne har rørt ved evige, dype spørsmål. Har livet en verdi i seg selv, eller bare når det knyttes til gode følelser?

Hvorfor lever vi?

Kristina fikk oss alle til å tenke og ta stilling til vesentlige spørsmål.

En større gave kan vel knapt en fireåring gi til noen.