Behovet for Kristina-loven
Kristinasaken har avdekket et behov for lovendring knyttet til
pasientrettighetsloven når uenighet mellom de
pårørende og sykehuset om å
avslutte en livsforlengende behandling oppstår.
Forslaget
til «Kristinalov» går i korthet ut på at det tas inn en egen bestemmelse i
loven om at ved uenighet skal beslutningen tas av et uhildet organ utenfor
sykehussystemet. Organet skal kobles inn i saker hvor pasienten er stabil og
det oppstår uenighet om behandlingen skal avsluttes. Man vil oppnå en
tillitvekkende og betryggende behandling av spørsmålet. Organet skal være
tilgjengelig både for pårørende og for sykehuset.
Rett til behandling
følger av Pasientrettighetsloven. Spørsmålet om livsforlengende behandling
gjelder ikke bare i «Kristina-saken», men også ved kreftsykdom, sykdom som
følge av organsvikt o.l. Kristinasaken har avslørt at det må skje en
avklaring, og det er Stortinget som må foreta denne.
I dag vil helsetilsynet
overprøve sykehusets vedtak. Kristinasaken viste at dette ikke var et
egnet system
for overprøving. De velkjente tette bånd innenfor helsevesenet
skapte usikkerhet for de pårørende,
og mistillit til grunnlaget for
sykehusets beslutning. Helsetilsynet bygget likevel sin avgjørelse
på
sykehusets medisinske journal og undersøkelser.
|
